Kanotur Troppen 28. – 30.09.12

Helga 28. – 30. september var troppen på kanotur. Vi hadde oppmøte på parkeringsplassen ved Granåsen Skisenter. Derfra gikk vi til Frøset Gård. Fellesutstyr og kanoer ble fraktet inn dit med biler. Oppmøte var satt til kl. 17 da vi satset på å være framme ved leirplassen før det ble mørkt. Kanoturen startet i enden av Store Leirsjø, ved demningen, like nedenfor Frøset Gård.

Vi padlet vannet på langs mot Lille Leirsjø. For å komme over til Lille Leirsjø måtte vi på land med utstyr og kanoer og frakte dette (kanoene måtte også bæres) 2-300 meter, for så å få utsyret på plass og kanoene på vannet igjen. Dette foregikk i rene “71graderNord” – stil. Mens vi holdt på med dette ble det mørkt, og på padleturen over Lille Leirsjø var vi avhengig av hodelyktene for å se. Intensjonen om å være framme før mørkets frambrudd holdt ikke mål. Men, det var en flott opplevelse; blikk stille vann, lyden av padleårer i vannet, lyset fra hodelyktene og en spektrakulær månehimmel – vi kjenner oss priviligerte som fikk oppleve denne stemningen.

I enden av Lille Leirsjø padlet vi inn i en smal kanal og vi nærmet oss slutten på padleturen. Området rundt Leirsjøen er kjent for stor beveraktivitet, og på grunn av at en bever hadde sett sitt snitt til å gnage ned en stokk og legge den rett over kanalen, stod vi plutselig overfor en ny utfordring. Men som speidere er vi alltid beredt. Vi festet tau til kanoene og fikk dratt de over stokken, en etter en. Det var en sliten, men motivert gjeng med speidere som fikk satt opp telt og etter hvert krøpet ned i soveposene for en god natts søvn. 

Lørdag våknet vi til strålende høstvær. Vi spiste en god frokost og la planer for dagens økt. Denne dagen skulle kanoene fraktes på kanotraller langs en tursti fra kanalen og opp til Skjellbreia. Dette ble en større og tyngre jobb enn vi hadde trodd på forhånd (kanotraller fra Biltema er ikke å anbefale), men da vi endelig satt i kanoene på vei rundt Skjellbreia tror jeg alle kunne si seg enige i at det var verdt strevet. Nydelige høstfarger speilte seg i det glassklare vannet og flinke speidere fikk øvelse og ble enda flinkere til å padle. Lørdagskvelden slappet vi av med “kosebål”, lek, godterispising og skravling. Det ble tidlig kveld på alle mann og vi fikk en fin høstnatt ute i skogen.

Søndag var dagens store utfordring hjemturen. Men vi hadde lyset på vår side denne dagen og det som vi hadde opplevd som store hindringer fredag kveld, ble bare som barnematen å regne nå. Vi filosoferte om Professor Drøvel og så for oss folkene som vinket hadet på brygga i Hadeland og hadde en kjempefin padletur over begge Leirsjøene.

Litt forsinket returnerte vi til parkeringsplassen på Granåsen der spente foreldre ventet. Vi hadde en kjempetøff og “eid” kanotur som frister veldig til gjentakelse. Speiderne taklet utfordringene på en utmerket måte og til tross for tøffe tak holdt de ut, hele helga gjennom.

Det er kult å være speider i troppen, og leder også – for den saks skyld 🙂

Marthe