Høstens søndagstur for flokken. 29.sep.13.

  Storfossen HomlastienI år gikk langturen vår ned Homlastien, ca 6,5 km. langs elva Homla i Hommelvik. Ja 6,5 for en vanlig turgåer. Men en speider går ikke “rakaste vegen”. GPSen til Roy viste 9,5km da vi var fremme på stasjonen i Hommelvik! Det var fornøyde, men en smule slitne speidere, som satt utafor Rampa og ventet på bussen!

 

Klokka 10.40 la vi ivei fra Kringelmyra og ned på Homlastien, spent på hva som skulle møte oss.

Denne dagen var det 7 småspeidere, 1 far og 3 ledere som gledet seg til fossefall og flott ukjent natur. Første stoppen var på “Utsikten” men den var noe gjengrodd fant vi ut, men det var dyrespor der å studere;  Hvem hadde vært her? Får vi se dem?

Etter ett stykke til hørte vi duren fra fossen, ja fra selve Storfossen! Og med sine 40 meter fritt fall så var den ganske mektig å se på! Speiderene var imponerte! Vi fant ut at stadig vann fra fossen gjorde steinene på elvebredden svært glatte. Ja, nesten som ei sklie!a24 Arnstein kunne fortelle at det også var alger som vokste her som gjorde til at det ble så glatt. Vi undersøkte bredden ned til ned til det lille fossefallet som gikk ned til det neste plattået, før vi igjen fant sekkene våre oppe på stien. Da var det tid for Kvikklunsj!

Vi viste jo at det var flere fosser å se! Men det vi ikke viste var at stien gikk ned og opp og ned og opp! Vi klatret og nesten rullet ned igjen! Dette er gøy!

De neste fossene så vi mest på avstand, før vi ved Bruhølen kom helt ned til Homla igjen. Langs elva var det flere brufester, men ingen bruer, vi fikk vite av en lokal kjent mann at den siste brua forsvant i vinter, tatt av isen.

Det var spennende å gå langs elva i nesten jungelskog. Omerådet er fredet og har temperert rengskog klima(!) med mange planteslag som ikke finnes så mange andre plasser i trøndelag. Ja ikke minst flere sorter med lav og mose som vi ikke hvist hva het! men flotte var de. og så grønt selv så sent på året. Ja, det var nesten som om vi gikk inn i Jungelboka, vi manglet bare Kaa og Baloo! Men vi syns vi hørte dem…

Nå hadde vi godt i nesten to timer og magene våre sa ifra at det var på tide med en matbit. Så da vi fant ett bord på ei lita glenne i skogen rastet vi. Og det ble også funnet frem “litt” tur godt! Etter ei stund forsatte vi videre innover i skogen og nå bars det oppover og bort fra elva igjen. Etter ei stund gikk stien på nytt ned til elva og her måtte vi over nok ett gjerde men først måtte vi over bekken. Her hadde vi dagens først ufrivelige møte med vannet som var utrolig kaldt! Godt at speidere alltid har ull på seg!

Så kom vi ned til Buhølen og gapahuken der! Her skulle det vært ei bru som går over elva og til stien opp til husmansplassen hvor Johan Nygaarsvold ble født. Og for en uke siden var vannstanden lavere, slik at Roy trodde at vi skulle komme oss over her. Men etter flere forsøk, var det bare Arnstein som var over på motsatt side av Homla. Og da disse lederene skulle prøve å hive over ett tau, falt jammen fotokameraet til Roy ut i elva. Så da var det bare å bade! Noe kalt! Speiderne koste seg da Roy hutret seg ut i vannet! Ja, enkelte syntes dette var stor humor!

Her gikk vi over fra Jungelboka til Kaptein Sabeltans Kokk; Litt Rotte tilsatt i Supa, er bestandig godt! Jentene viste også en annen side, og begravde Rotta i jorda med egene planter og gravstein! Her går det fint for seg. Selv om vi har humoren med oss!

Vi gav opp kryssing av elva og bestemte oss for å ta oss videre ned langs Homla på denne sida. Og la hjemplassen til Johan få være i fred for oss! Vi var nå cirka halveis på løypa, og siden Vetle og faren hadde bilen stående oppe på toppen, snudde de og la i vei i motsatt retning av oss andre! Men fra Buhølen og opp til Smuttu hvor vi da skulle er monsterbakken. På Smuttu hadde det vært en husmansplass en gang for lenge siden, nå var det bare store Sitkagrantrær der, og under dem fant vi surblad! Nam. Og så ned til elva igjen! og her i en av bakkene hadde vi dagens orntelige uhell, men vi er ikke speidere på tur uten en kul eller to! Før vi tok den siste baken opp og over Stavsjøfjelltunnelen, altså motorveien! Og derfra ned til Hommelvik sentrum. Ja, vi var fremme 6 minutter før bussen kom! 16.35. Iskald beregning av tid! Ja, for vi hadde jo en ny Kvikklunsj bak Hommelvik Kirke! Litt bensin må til i slitne småspeidere.


Takk for en fin tur til dere som var med!

Lise